Numedalslågens fløtningsmuseum

Damhuset på Labro huser denne utstillingen. Damhuset som ble bygget i 1925, var tegnet av arkitekten Arbo. Bygningen ble anlagt over lukkemekanismene som regulerte vannet til kraftverket. Bygningen er en vakker trekonstruksjon med pagodetårn med kinavipp. Fra dammen har man en utrolig utsikt over fossen, tømmerrenna og bygda rundt. Skollenborg kraftverk ligger i dag inne i fjellet og vannet som skulle gått i fossen kommer ut langt nedenfor Labrofossens mektige fossefall. Labrofossen er malt av flere av nasjonalromantikkens malere, som I.C. Dahl og Thomas Fearnley.

Tømmeret
Utstillingen starter med å vise betydningen tømmeret har hatt for mennesket langs Numedalslågen. Allerede for 1000 år siden var tømmer eksportartikkel fra Lågens utløp. England, Island og Vest-Europa var avhengig av norsk tømmer, blant annet til skip og husbygging.

 

NRK Radio på Labro
I august 2012 laget NRKs Øyvind Arntzen radioprogram om tømmerfløting på Labro. I programmet medvirker Even Tråen og brødrene Bård og Dag Engelstad, som alle hadde sommerjobb som tømmerfløtere i studietiden. Programmet kan du høre her.

Skogsarbeiderredskap

Øksa
Mye skjedde med jernvinna, da mennesket kunne behandle jernet ble også jernøksa skapt. Øksa skulle bli den viktigste redskapen for tømmeraviklingen. Den ble brukt til felling, kvisting og barking.

Saga
Først omkring 1860 kom håndsaga i bruk som felleredskap, dette som en følge av at engelske jernverk utviklet teknikk for å valse jernplater. Tidligere hadde saga bare hatt betydning for å splitte stokken. Den vanndrevne oppgangssaga kom til våre områder på 1530 tallet, den hadde et grovt smidd blad. Saga utvikla seg sakte, men i 1948 startet JOBU i Drøbak sin produksjon av motorsager. Jobu var i mange år den største produsenten av motorsager i Europa. Senere har utviklinga akselert og mange av dagens skogsarbeidere sitter både tørt og varmt i sine store maskiner.

Tømmertransport
Tømmeret måtte fraktes ut av skogen, tidligere var det hesten som hadde den jobben. Fra riktig gammelt av ble det kanskje bare slått en vidjespenning rundt stokken, men senere kom sleder i bruk. Stutting og dubbe, bukk og geit er eksempler på slike sleder.

Tømmermerking
Da tømmeret lå ved elva kom tømmermerkeren. Jobben hans var svært viktig for at leverandøren kunne få oppgjør for det tømmeret han leverte, men det var også viktig for kjøperen. Hver kjøper hadde sitt merke og det var fløterens jobb å få tømmeret fram til mottakeren.

Fløteren
Tømmerfløtningen i Numedalslågen opphørte i 1979. Dette var slutten på en mange hundreårig historie. Fremdeles kan man se minner fra denne tida langs vassdraget, men de forsvinner gradvis. Fløtningsjobben var nok både spennende og farefull. Dette var et arbeid som ble utført av tøffe karer som ikke var redde for å bli våte på beina. Fløteren får derfor sin plass i utstillingen.