Labro kraftstasjon

Labro kraftstasjon ble påbegynt i 1908 og var ferdig i 1910. Gjennom en 260 m lang rørledning ble vannet ført fra et samlebasseng på toppen av fossen og ned til kraftstasjonen. Rørledningen er 3,35 m i diameter. Tilsvarende gikk det to mindre rørledninger til tresliperiene. En rørledning til hvert sliperi. Kraftstasjonen hadde to turbiner (turbin nr. 2 og 3 i dag, sett nordfra), hver på 3 000 hk og med tilhørende generatorer og transformatorer. Transformatorene transformerte strømmen opp til 50 000 volt.

I 1911 kjøpte Drammen kommune alle eiendommene til Labro Træsliperi for 2.5 mill. kr. I tillegg skulle A/S Labro Træsliperi leie sliperiet og det som hørte til for 10 kr. pr. hk. Markedet for tremasse ble imidlertid stadig dårligere og i 1917 tilbød derfor Labro Træsliperi seg å oppheve leiekontrakten mot en godtgjørelse på 760.000 kr. I tillegg ønsket man 260.000 kr. for maskinene i sliperiet.

Da Drammen kommune kjøpte anleggene på Labro ble Drammen Elektrisitetsverk medeier i Numedalslågens Brukseierforening. Her hadde man allerede i flere år arbeidet for å få regulert vassdraget. Med Drammen Elektrisitetsverk inne i bildet ønsket man en større regulering og arbeidet derfor for å få regulert Tunhovd. I 1914 fikk man i strand en avtale med Staten om en regulering på 10 m. Reguleringen ble påbegynt i 1914, men ble forsinket på grunn av 1. Verdenskrig.

I årene 1916-18 bygde man ut anlegget på Labro blant annet med ny overfallsdam som hevet fallet 1,5 m, nytt fløtningsanlegg med jernrenne i tunnel på vestsiden av hovedkanalen og derfra ut i hovedkanalen og ny betongbru over hovedkanalen.

For å utnytte reguleringen av Tunhovd påbegynte man i 1917 et nytt aggregat (nr. 4) på 4000 hk. På grunn av de ekstra kostnadene annlegget ble påført av verdenskrigen, bestemte man seg for å koble det nye aggregatet til den eksisterende rørledningen, som fremdeles hadde ledig kapasitet, fremfor å bygge en ny rørledning.

Det viste seg snart at den avtalte reguleringen av Tunhovd på 10 m var for liten og i 1917 fikk man godkjent en regulering på 18 m. Denne reguleringen var ferdig i 1919.

Med nedleggingen av tresliperiet ble det igjen ledig kapasitet og man besluttet derfor å bygge et nytt aggregat (nr. 1) og knytte det til de to rørledningene fra tresliperiet. Dette aggregatet som hadde en kapasitet på 5 000 hk, ble installert i 1920-21.

I 1923 og 1924 bygde man om aggregat nr. 2 og 3, fra 3 000 til 4 000 hk pr. aggregat.

Drammen Elektrisitetsverk ønsket imidlertid å bygge ytterligere ut og i 1923 planla de å bygge ut rørledningene og å utvide kraftstasjonen og undervannskanalen. En ny rørledningen ble bygd i 1924-25 og i 1926-27 ble undervannskanalen utvidet samtidig som kraftstasjonen ble utvidet sørover med et nytt tårn til to høyspentledninger og plass til to nye aggregater, hver på 8 000 hk. Ett aggregat ble ferdigstilt med en gang (nr. 5) og fikk sammen med turbin nr. 4 vann fra den nye rørledningen, mens det siste aggregatet (nr. 6) ikke ble satt i drift før i 1947.

Da kraftstasjonen raste sammen i 1994 hadde Labro kraftstasjon en samlet ytelse på 23 500 kW.

Fallhøyden til Labro kraftstasjon var 41 m, mens Skollenborg kraftstasjon har en fallhøyde på 63 m.